Hopp til innhold
lerka

Pendling er på vei inn i rapporteringen

Ingen norsk lov pålegger bedrifter å rapportere ansattes pendling i dag. Men kravene finnes likevel: i klimaregnskapet, i anbud og i sertifiseringer. Og i Europa er kravene allerede lovfestet eller på vei, land for land. Her er oversikten, med kilder og datoer.

Det som gjelder i Norge i dag

Ansattes pendling er en egen kategori i klimaregnskapet: Scope 3 kategori 7 etter GHG-protokollen, videreført i EUs rapporteringsstandard ESRS E1. Rapporterer virksomheten klimaregnskap, er pendling en av kategoriene som skal vurderes, og rapporteres der den er vesentlig. Mange fører den i dag med sjablongtall eller en årlig undersøkelse få svarer på, og det synes i datakvaliteten.

EUs direktiv for bærekraftsrapportering (CSRD) treffer de største først: etter Omnibus-forenklingen gjelder plikten virksomheter med over 1 000 ansatte og over 450 millioner euro i omsetning, og de nye tersklene anvendes fra regnskapsåret 2027. Mindre virksomheter møter kravene indirekte, som leverandører til de store som ber om tall.

Offentlige anbud skal som hovedregel vekte klima og miljø med minst 30 prosent. Pendlerdata er ikke et tildelingskriterium, men en dokumentert pendlerprofil gir miljøbeskrivelsen tall der konkurrentene har formuleringer.

Miljøfyrtårns felleskriterier krever at virksomheten tilrettelegger for at ansatte kan reise miljøvennlig til, fra og i arbeid. Dokumentasjon av dagens reisevaner er det naturlige startpunktet.

Flere kommuner krever mobilitetsplan i plan- og byggesaker, hjemlet i plan- og bygningsloven § 11-9. Stavanger krever det ved alle etableringer og bruksendringer for mer enn 50 ansatte, og ved byggetiltak over 1 000 kvadratmeter BRA. Bergen krever det ved regulering av tiltak over 5 000 kvadratmeter BRA eller mer enn 50 arbeidsplasser, og Trondheim ber om mobilitetsutredning i alle planforslag. Vær klar over hva dette er og ikke er: kravet treffer tiltakshaver i den enkelte saken, ikke arbeidsgiveren løpende. Det finnes fortsatt ingen norsk plikt til periodisk reisevaneundersøkelse, ingen plikt til å ha mobilitetskoordinator, og ingen plikt til å rapportere pendlerdata til myndighetene.

Nye regler for miljøpåstander, etter planen fra 27. september

Stortinget vedtok 15. juni 2026 endringer i markedsføringsloven som gjennomfører EUs direktiv om forbrukervern i det grønne skiftet. Departementet tar sikte på samme dato som EU, 27. september 2026. Loven trer i kraft når Kongen bestemmer, og datoen forutsetter at direktivet formelt innlemmes i EØS-avtalen. Forbrukertilsynet fører tilsyn. Vi oppdaterer datoen her når ikrafttredelsen er fastsatt.

Tre ting blir forbudt i markedsføring rettet mot forbrukere, uten skjønnsmessig vesentlighetsvurdering. Generelle miljøpåstander som «grønn», «bærekraftig» eller «miljøvennlig», med mindre virksomheten kan dokumentere anerkjent fremragende miljøprestasjon på det påstanden gjelder. Bærekraftsmerker som ikke bygger på en sertifiseringsordning med uavhengig tredjepartskontroll, eller som ikke er etablert av offentlige myndigheter. Og å kalle en vare eller tjeneste klimanøytral fordi utslippene er kompensert med kvoter.

Hva det betyr for arbeidsreiser, sagt presist: en måling gjør ikke en generell påstand lovlig. Den erstatter den med en presis. «Vi er en grønn arbeidsplass» er en generell påstand uansett hvor godt den er dokumentert. «83 prosent av de ansatte svarte, og 41 prosent kjørte alene til jobb i august 2026, metoden ligger vedlagt» er et faktum med en metode bak. Tallene her er et konstruert eksempel.

Og en avgrensning som er viktig: reglene gjelder markedsføring mot forbrukere. Selger dere bare til andre virksomheter eller til det offentlige, treffer ikke disse bestemmelsene dere direkte. Da er det anbudene og sertifiseringene over som gjelder.

Én ting er fortsatt uavklart, og vi sier det heller enn å la det ligge: om en påstand om egen arbeidsplass regnes som handelspraksis overfor forbrukere, er ikke avgjort i praksis ennå. Vi oppdaterer siden når den første saken fra Forbrukertilsynet foreligger.

Gjelder dette dere?

Velg marked og antall ansatte på arbeidsstedet. Svaret er veiledende: tersklene under gjelder som hovedregel, og et konsern med flere arbeidssteder må vurderes hver for seg.

Kravene kommer land for land i Europa

Nederland

Arbeidsgivere med minst 100 ansatte må årlig rapportere ansattes pendlings- og tjenestereisekilometer per transportmiddel til staten (WPM). I kraft siden 1. juli 2024. Antallet telles per 1. januar i rapporteringsåret, en ansatt teller når avtalen gir minst 20 betalte timer i måneden, og fristen er 30. juni for foregående kalenderår. Regjeringen har foreslått å heve terskelen til 250 ansatte med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2026, slik at 2025 blir siste rapporteringsår under 250. Per august 2026 ligger utkastet hos Raad van State og er ikke endelig vedtatt, og myndighetenes veiledning oppgir fortsatt 100 som gjeldende terskel.

Vi leverer målingen som WPM etterspør, på engelsk. Faktorpakken for Nederland er bygget, men selvbetjent kjøp er ikke åpnet ennå. Se den engelske kjøperflaten

Spania

Arbeidssteder med over 200 ansatte (eller over 100 per skift) må ha en fremforhandlet plan for bærekraftige arbeidsreiser (PMST) på plass innen 5. desember 2026, melde den til myndigheten regionen utpeker innen tre måneder etter at planen er vedtatt, for innlemmelse i det nasjonale mobilitetsdatarommet EDIM, og følge opp med rapport annethvert år. Arbeidssteder med over 1 000 ansatte i kommuner og storbyområder med over 500 000 innbyggere har et tilleggskrav: planen skal også inneholde tiltak som demper reiser i rushtiden og fremmer delt og samkjørt mobilitet. Manglende plan er en mindre overtredelse med bot fra 101 til 2 000 euro, men loven stiller vilkår om at mangelen skader mobilitetssystemet. Den statlige regelen er subsidiær: har regionen eller kommunen egne regler om arbeidsreiseplaner, går de foran, og to regioner har hatt slike regler i flere år. Catalonia krever bedriftsreiseplan (PDE) for arbeidssteder med over 500 arbeidstakere, over 250 per skift, eller over 200 i områder med for høy luftforurensning, med innsending til den regionale mobilitetsmyndigheten. Baskerland krever transportplan der over 100 personer arbeider per skift.

Selve planen forhandles med tillitsvalgte og meldes inn. Den delen leverer vi ikke. Nullpunktsmålingen planen bygger på, leverer vi.

Belgia

Arbeidsgivere med over 100 ansatte må hvert tredje år gjennomføre den føderale pendlerundersøkelsen (diagnostic fédéral / federale diagnostiek). Plikten har vært i kraft siden 2005. 2024-runden løp fram til 28. februar 2025, og neste runde kommer i 2027. Undersøkelsen gjøres per arbeidssted med minst 30 ansatte. I tillegg er det besluttet at mobilitetsbudsjett blir obligatorisk for arbeidsgivere som tilbyr firmabil, tidligst fra 2027 og først for virksomheter med minst 50 ansatte. Den endelige lovteksten er ikke vedtatt.

Undersøkelsen leveres på statens eget skjema, og det skjemaet gir dere ingenting tilbake. Tallene det spør om, er de samme vi måler. Vi har ingen belgisk landpakke i dag, så ta kontakt hvis dere vil at vi skal se på 2027-runden med dere.

Italia

Arbeidssteder med over 100 ansatte må utpeke en mobility manager og hvert år innen 31. desember vedta en reiseplan for de ansattes arbeidsreiser (PSCL). Planen skal sendes kommunen innen 15 dager etter vedtak. Plikten gjelder når arbeidsstedet ligger i en regionhovedstad, en città metropolitana, en provinshovedstad eller en kommune med over 50 000 innbyggere, og ligger flere konsernselskaper på samme arbeidssted, summeres de ansatte. Plikten er årlig og tilbakevendende, og den har i dag ingen sanksjoner.

Plikten har ingen sanksjoner i dag, men den kommer tilbake hvert år med frist 31. desember. Trenger dere tallgrunnlaget reiseplanen bygger på, kan vi levere det. Vi har ingen italiensk landpakke i dag.

Frankrike

Arbeidsgivere med minst 50 ansatte på samme arbeidssted må utarbeide en plan de mobilité employeur, og planen skal inneholde en analyse av de ansattes arbeidsreiser og sendes til den lokale mobilitetsmyndigheten (AOM). Plikten står i code des transports L1214-8-2 og har vært i kraft siden loven om mobilitet (LOM) fra 2019. Arbeidsreiser skal samtidig tas opp i de årlige obligatoriske forhandlingene, og blir partene ikke enige, utarbeider arbeidsgiveren planen alene. Private virksomheter med over 500 ansatte skal i tillegg publisere et klimaregnskap (BEGES) hvert fjerde år, med bot på inntil 50 000 euro. Skattefritaket forfait mobilités durables lar arbeidsgivere dekke inntil 600 euro per ansatt per år for bærekraftig pendling, 900 euro samlet i kombinasjon med dekning av kollektivabonnement.

Både forhandlingene og planen bygger på en analyse av hvordan de ansatte faktisk reiser, og det er nøyaktig den målingen vi lager. Vi har ingen fransk landpakke i dag (faktorer, språk, mva), så vi selger ikke inn i Frankrike ennå.

EU-byene

TEN-T-forordningen pålegger medlemsstatene å rapportere mobilitetsdata for 431 europeiske byer innen 31. desember 2027, blant annet transportmiddelfordeling, og deretter hvert fjerde år. Kommisjonen vedtok 9. juli 2026 en gjennomføringsforordning som fastsetter indikatorene og innsendingsmåten.

Her er kjøperen kommunen, ikke arbeidsgiveren. Er dere en offentlig oppdragsgiver med rapporteringsansvar, ta kontakt.

Sverige

Ingen nasjonal rapporteringsplikt for private arbeidsgivere, og loven om energikartlegging i store foretak unntar uttrykkelig de ansattes reiser til og fra jobb. Men kommuner gir reduserte parkeringskrav i nybygg mot mobilitetsåtgärder (i Jönköping i form av en godkänd grön resplan, i Stockholm som mobilitetsåtgärder skrevet inn i avtalen), og oppfølgingen treffer eiendomseieren i fem år etter innflytting. Bindingen skjer gjennom markanvisnings- og utbyggingsavtaler, og Boverket omtaler selv den rettslige hjemmelen som uavklart.

Nullpunkt selges selvbetjent på svensk. Har dere et byggeprosjekt med reduserte parkeringstal, er femårsoppfølgingen en annen sak. Les om femårsoppfølgingen

Norge

Ingen nasjonal plikt for arbeidsgivere til å måle eller rapportere pendling. Men flere store kommuner krever mobilitetsplan i plan- og byggesaker, hjemlet i plan- og bygningsloven § 11-9: Stavanger ved alle etableringer og bruksendringer for mer enn 50 ansatte og ved byggetiltak over 1 000 kvadratmeter BRA, Bergen ved regulering av tiltak over 5 000 kvadratmeter BRA eller mer enn 50 arbeidsplasser, og Trondheim ved alle planforslag. Kravet treffer tiltakshaver i den enkelte saken og utløses ved etablering eller bruksendring, ikke løpende. Offentlige anskaffelser skal som hovedregel vekte klima og miljø med minst 30 prosent, og Miljøfyrtårn krever tilrettelegging for miljøvennlige arbeidsreiser.

Nullpunkt selges selvbetjent. Et nullpunkt målt nå gir sammenlignbare tall den dagen kravene kommer. Skal dere gjennom en plan- eller byggesak med krav om mobilitetsplan, er reisevanedelen av den noe vi kan levere. Start Nullpunkt

Norge har ingen tilsvarende plikt i dag. Men retningen er tydelig, og et nullpunkt målt nå gir sammenlignbare tall den dagen kravene kommer.

Lurer dere på hvordan tallet faktisk regnes? Slik beregnes ansattes pendling i Scope 3 kategori 7

Se hva pendlingen trolig koster dere: kalkulatoren gir et estimat på 2 minutter, gratis. Nullpunktet gir de reelle tallene.

Regn ut estimatetStart Nullpunkt

Kilder og status

PåstandKildeSist kontrollert
Scope 3 kategori 7 / ESRS E1GHG-protokollen (Scope 3-standarden, kategori 7); ESRS E110.08.2026
CSRD-terskel og virkningsårCSRD med Omnibus-endringene (direktiv (EU) 2026/470)10.08.2026
Anbudsvekting minst 30 prosent (hovedregel)anskaffelsesloven § 5 b, i kraft 1. juli 2026 (regelen gjaldt fra 1. januar 2024 etter anskaffelsesforskriften § 7-9)10.08.2026
Miljøfyrtårn-kriterietMiljøfyrtårns felleskriterier (gjelder virksomheter fra 10 årsverk)10.08.2026
Norge: kommunale krav om mobilitetsplan i plan- og byggesakerplan- og bygningsloven § 11-9; Stavanger KPA 2023 til 2040 § 1.13 nr. 3; Bergen KPA2018 § 16.2; Trondheim KPA 2022 til 2034 § 13.417.08.2026
Nederland: WPM, tellemåte, frist 30. juni og terskelendringBesluit activiteiten leefomgeving artikkel 18.11 og 18.15 (Staatsblad 2023, 472); RVO; endringsutkast WGK028577 (Raad van State-rådgivning bedt 19. mai 2026)18.08.2026
Sverige: ingen nasjonal plikt for private arbeidsgivere, og energikartleggingsloven unntar pendlinglag (2014:266) om energikartläggning i stora företag; Energimyndighetens veiledning17.08.2026
Sverige: uavklart rettslig hjemmel for kommunale mobilitetskravBoverket, PBL kunskapsbanken (parkeringstal og mobilitetsåtgärder)17.08.2026
Spania: frist, EDIM-melding, bot og subsidiær karakterLey 9/2025 de Movilidad Sostenible artikkel 26 og 106 til 107, frist fremskyndet ved RDL 7/202617.08.2026
Spania: regionale plikter i Catalonia og BaskerlandDecret 132/2024 artikkel 12 (ATM Barcelona); Ley 4/2019 de Sostenibilidad Energética de Euskadi artikkel 32 og 38 med Decreto 254/202017.08.2026
Belgia: mobilitetsbudsjett (besluttet, lovtekst ikke vedtatt)føderal beslutning januar 2026 om innfasing fra 202710.08.2026
Italia: mobility manager, årlig PSCL-frist og innsending til kommunenDL 34/2020 artikkel 229 nr. 4 (decreto rilancio), gjennomført ved DM 179/2021, endret ved DM 16. september 2022, retningslinjer i decreto interdirettoriale 209/202117.08.2026
Frankrike: plan de mobilité employeur fra 50 ansatte, med analyse av arbeidsreiser og innsending til mobilitetsmyndighetencode des transports L1214-8-2 (loi 2019-1428, LOM); service-public.gouv.fr F3800217.08.2026
Frankrike: arbeidsreiser i de årlige obligatoriske forhandlingenecode du travail L2242-17 nr. 8, innført ved LOM artikkel 82, i kraft 1. januar 202017.08.2026
Frankrike: klimaregnskap (BEGES) over 500 ansatte, bot inntil 50 000 eurocode de l'environnement L229-25 og R229-4717.08.2026
Frankrike: forfait mobilités durablesfransk skatteregelverk (FMD)10.08.2026
EU-byene: TEN-T-rapporteringforordning (EU) 2024/1679; Kommisjonens gjennomføringsforordning av 9. juli 2026 om innsamling av bymobilitetsdata17.08.2026
Belgia: føderal pendlerundersøkelse hvert tredje år for over 100 ansatteFOD Mobiliteit en Vervoer og Centrale Raad voor het Bedrijfsleven (CCE-CRB), utgavene 2021 og 202417.08.2026
Vedtatt forbud mot generelle miljøpåstander, usertifiserte bærekraftsmerker og kvotebasert klimanøytralitet. Ikrafttredelse ikke fastsatt, planlagt 27. september 2026endringslov til markedsføringsloven, vedtatt av Stortinget 11. og 15. juni 2026 (Prop. 38 LS (2025/2026), Innst. 395 L); gjennomfører direktiv (EU) 2024/82520.08.2026

Les også