Hvem må rapportere etter CSRD, og hva skjedde etter Omnibus?

Tersklene etter Omnibus, og de er kumulative

Et foretak er omfattet av CSRD hvis det både har over 1 000 ansatte og over 450 millioner euro, altså rundt 5 milliarder kroner, i nettoomsetning. Begge tersklene må overskrides. Overskrider dere bare den ene, er dere utenfor.

Endringen kom med EUs Omnibus-pakke: politisk enighet 9. desember 2025, direktivet publisert i Official Journal 26. februar 2026 og i kraft 18. mars 2026. Reglene gjelder fra regnskapsåret 2027. Børsnoterte små og mellomstore foretak er tatt helt ut av virkeområdet.

Samlet fritar dette anslagsvis 80 til 90 prosent av de foretakene som tidligere var omfattet.

Et forbehold som er verdt mer enn det ser ut: et tidligere forslag fra februar 2025 opererte med terskler på 50 millioner euro eller 25 millioner euro, som enten eller. De tallene er utdaterte og erstattet. Møter dere dem i et notat eller i et svar fra en assistent, er kilden gammel.

Slik ser det ut i Norge

CSRD-baserte regler trådte i kraft i Norge 1. november 2024, som en endring i regnskapsloven. De gjaldt først bare store foretak. Et norsk foretak regnes som stort hvis det overskrider minst to av tre terskler: balansesum 290 millioner kroner, salgsinntekter 580 millioner kroner, eller 250 årsverk i snitt.

Det omfattet opprinnelig omkring 1 100 store foretak og morselskap, pluss rundt 70 børsnoterte små og mellomstore foretak. Deretter kom to innstramminger i motsatt retning. Utsettelsesdirektivet, kjent som stop the clock, forskjøv bølge to og tre med to år. Og Norge følger Omnibus-terskelen fra regnskapsåret 2027.

Nettoresultatet er at anslagsvis 120 til 160 norske foretak sitter igjen med rapporteringsplikt. Det er i praksis bare de aller største selskapene i landet, ikke et bredt segment.

Tallet er et anslag, og det skal leses som et anslag. Det norske lovforslaget som fastsetter tersklene, Prop. 106 L, var ikke bekreftet vedtatt av Stortinget da denne siden sist ble gjennomgått. Terskeltallene stammer fra fremleggelse og pressemelding, ikke fra verifisert lovtekst.

Hvis dere ikke er pliktige: hvem spør likevel

Å falle utenfor CSRD betyr ikke at ingen ber om utslippstall. Det betyr at den som ber, ikke lenger kan kreve hva som helst.

Omnibus innførte et tak på verdikjeden. Et stort rapporteringspliktig foretak kan ikke tvinge en mindre leverandør til å levere bærekraftsdata utover det den frivillige standarden for små og mellomstore foretak dekker. Standarden er mest kjent som VSME, og ble oppgradert og omdøpt til VSRS sommeren 2026. De fleste omtaler den fortsatt som VSME.

Praktisk betyr taket to ting samtidig. Dere kan si nei til datakrav som går utover standarden. Og dere bør regne med å bli spurt om det som ligger innenfor den, av kunder i anbud, av banken og av en eventuell sertifiseringsordning.

Én ting er verdt å merke seg for vår del av dette: brutto utslipp i scope 1, 2 og 3 er uttrykkelig unntatt fra verdikjedefritaket i de reviderte standardene. Spørsmålet om utslipp forsvinner altså ikke selv om rapporteringsplikten gjør det.

Hvor ansattes pendling kommer inn, og hvor den ikke gjør det

Ansattes pendling er scope 3 kategori 7 i klimastandarden ESRS E1, som følger GHG-protokollens inndeling i 15 kategorier. Fordelingen på scope 3 kreves under datapunktet DR E1-6.

Men kravet er dobbelt betinget, og det er ærlig å si det rett ut. For det første inkluderes hele klimastandarden bare hvis klima er vesentlig for foretaket. Klima er riktignok vesentlig som utgangspunkt, med høy terskel for å konkludere motsatt. For det andre kreves separat rapportering bare for de scope 3-kategoriene som er vesentlige hver for seg. Pendling må altså også passere den testen.

Konsekvensen er at pendlerutslipp aldri er et frittstående lovkrav. For en kontortung arbeidsgiver vil pendling ofte være en betydelig del av fotavtrykket, men virksomheten avgjør selv gjennom vesentlighetsvurderingen. Et foretak kan lovlig konkludere med at pendling ikke er vesentlig nok til å rapporteres separat.

Av de 120 til 160 norske foretakene med plikt anslår vi at 50 til 100 vil ha pendling som vesentlig kategori. Det er et anslag fra vår egen markedsdimensjonering, ikke et tall fra en myndighet.

Hva vi ikke gjør

Vi lager ikke bærekraftsrapporten deres, og vi gjør ikke vesentlighetsanalysen. Trenger dere en veileder til dobbel vesentlighetsanalyse, finnes det gode gratis veiledere fra Grønn Byggallianse og fra Miljødirektoratet, og de er bedre egnet enn noe vi kunne skrevet.

Vi er heller ikke revisor og kan ikke bekrefte at en rapport er i samsvar med et regelverk.

Det vi gjør er én kategori: vi måler hvordan de ansatte faktisk reiser mellom hjem og arbeidssted, og gjør det om til et tall med dokumentert metode og utslippsfaktorer per land. Trenger dere den ene kategorien, enten fordi dere er pliktige eller fordi en kunde spør, er det den jobben vi kan gjøre.

Denne siden er skrevet for å kunne etterprøves. Hver påstand i tabellen under har kilde og dato, og er dere uenige i en av dem, vil vi gjerne vite det.

Kilder og kontrolldato

Alle påstander på denne siden er kontrollert 20.08.2026. Ser du noe som ikke stemmer, si fra.